Trykk på fotografiet for å bla.
Det har vært et lite maraton. Et ganske langt et, egentlig. Aleks og Martin spiste middag etter første redigeringsdag var over. Begge var vi enige om at et maraton hadde fristet mer. Det var tross alt ikke mer enn å løpe en distanse på 42 195 m. Vi sto foran to uker med intensiv videoredigering. Uten søvn, med dårlig mat og kroniske nervesammenbrudd.
Det har gått på skift. 20 minutter powernap og et nytt dukk inn i et materiale på 250 GB fordelt på 2000 opptak. Våre verste fiender har vært kjøleskapblikket, computerkrasj og klokken.
Fredag 9. desember var målet. Lyset i tunnelen langt der fremme. Den største frykten var at vi hadde solgt skinnet før bjørnen var skutt. I dette tilfellet det faktum at vi hadde annonsert kinovisning og utstillingsåpning lang tid i forveien. 8 korte fortellinger om Kongsbergs forskjellige ungdomsmiljøer skulle vises i Kongsberg kinos storsal. I tillegg skulle en utstilling, med 24 printede fotografier, henges opp. Historien skulle også trykkes i Aftenposten A-magasinet samme dag. 9. desember var dagen alt skulle lande eller falle sammen.
Vi fikk god hjelp av Visual Garden til produksjonen av videoen. Vi klippet og limte. De ga tilbakemeldinger, finpusset, justerte og korrigerte. På en eller annen måte trakk de oss gjennom dagene. Samtidig satt Lars med en gigantisk tekstredigering i Trondheim. A-magasinet viste seg å ikke være en bok. Noe som betydde at våre tekster ble for lange og bildene for store. Lars brukte mye tid på å omformulere, effektivisere og kutte. Tast, tast, backspace, backspace, backspace. Igjen og igjen. Mail på mail. Telefon på telefon.
Utstillingen var printet av samarbeidspartner Interfoto. Knirkefritt haddde 24 bilder rullet ut av deres printere og til Mediafoto for montering. Det var opp til oss å sette alt opp. Kinoen hadde gitt oss lov til å henge opp fotografiene i foajeen. Kongsberg kommune hadde funnet frem lettvegger, som var stuet bort på et lager. De kunne vi få låne. Heldigvis. Problemet var at disse ikke egnet seg spesielt godt for å henge bilder opp på. De hadde forlengst forlatt sin hvite farge og noen steder var de skadet. Vi bestemte oss for å sette veggene opp og trekke de med hvit stoff. Ikke en optimal løsning. Når man er tre personer for å gjøre hele jobben må man “tage den man haver”. Eller det man får låne.
Første kinovisning var spikret fast til klokken 1200, 9. desember. Kongsberg videregående skole hadde satt opp visning for skolens elever. Den offisielle premieren var klokken 16. I klassisk stil hengte vi opp siste fotografi klokken 11.49. Videomaterialet var ferdig rendret ut. Alt var sendt til A-magsinet og deres iPad. Videoen var testet i kinosalen. Alt landet faktisk.
Sammen gikk vi opp til kinosalen. Til vår store forbauselse ble vi stående å kikke ut over menneskemengden i en god stund. Oppmøte var overveldende.
Nå har sagmuggen lagt seg. Vi har tatt ferie. Plutselig har det også blitt jul. Rett over nyttår starter arbeidet på neste kapittel i Trondheim. Vi har lært av alle feil og alle mangler. Alt dette skal vi ta med til ungdommen i Trøndelag.
